Studien
En studie fra 2024, undersøkte om bruk av kinesiologitape kunne være til hjelp for løpere som led av medial tibial stresssyndrom (MTSS), bedre kjent som «beinhinnebetennelse». Studien omfattet 32 løpere som for tiden opplevde smerter i det mediale skinnebenet, og delte dem inn i to grupper. Begge gruppene ble tapet med kinesiologitape (KT), hvor den ene gruppen fikk 75 % strekk på tapen, mens den andre gruppen ikke fikk noen spenning på tapen. Valget av å bruke 75 % strekk er interessant, da det er mye mer strekk enn det vi generelt anbefaler ved bruk av kinesiologitape. Forfatterne replikerte imidlertid metodikken fra en studie fra 2014 av Griebert et al. Griebert-studien fant at kinesiologitape endret belastningsmønsteret gjennom foten hos deltakerne med MTSS, men endret ikke belastningsmønsteret hos de asymptomatiske kontrollpersonene.
Metodikk
Alle deltakerne gjennomgikk en innledende undersøkelse av de målte variablene og ble deretter tilfeldig fordelt på en av de to tapegruppene. Etter å ha brukt tapen i 24 timer, ble alle deltakerne testet på nytt. Variablene som ble målt var smerte via en VAS-skala; postural kontroll ved å stå statisk på en kraftplate og måle trykkpunkter, og plantartrykk målt via en kraftplate som deltakerne gikk over. Plantartrykkene ble målt i 10 forskjellige soner på foten.
Resultat
KT-gruppen hadde en statistisk signifikant forbedring i smerteskårer samt postural kontroll i medio lateral retning. I gangvurderingen var plantartrykket deres forbedret i flere områder, nemlig fra første til tredje metatarsalhode, midtfoten og de mediale hælsonene, sammenlignet med de i gruppen uten strekk. Her kunne man selvsagt ønsket seg at forfatterne inkluderte grupper med 25% og 50% strekk for å se om det bra en forskjell mellom ulike grader av strekk.
Resultatene fra denne studien tyder på at hos løpere med MTSS kan kinesiologitape redusere smerte samt forbedre postural kontroll og omfordele noe av plantartrykket. Forfatterne teoriserte at forbedringen i gangparametere kan skyldes tilpassing av muskelaktivitet eller potensielt gjennom forbedringer i propriosepsjon på grunn av den taktile stimuleringen fra tapen. Forfatterne påpeker også at selv om KT-applikasjoner kan gi noe kortsiktig lindring og funksjonelle forbedringer, må de også suppleres med omfattende rehabiliteringsprogrammer.
I tillegg til å være en relativt liten studie, er en av begrensningene ved denne forskningen at målingene ble utført under gange snarere enn løping, selv om de var løpere. De fleste vil typisk oppleve flere symptomer ved økt belastning i aktiviteter som løping. Videre forskning bør kanskje se på effektene av KT med de høyere kreftene som er involvert i løping, samt forsøke å bestemme den mest effektive strekken for påføring av kinesiologitape.
Saki, F., Shayesteh, A., Ramezani, F. (2024). Kortsiktige effekter av kinesiotaping på utfall hos idrettsutøvere med skinnebenssmerter. Physical Treatments 14(1):43-52.
Griebert, M.C., Needle, A.R., McConnell, J., & Kaminski, T.W., (2016). Kinesiotape på underbenet reduserer belastningsgraden hos deltakere med medial tibial stress syndrom. Physical Therapy in Sport doi.org/10.1016/j.ptsp.2014.01.001
