Bak suget: Å skille myte fra mekanisme i koppeterapi

Å skille myte fra mekanisme i koppeterapi

Koppeterapi – enten det er tørr, våt (blod), ild eller moderne vakuummetoder – har gjenvunnet popularitet innen mange former for terapi.

Det er viktig at vi baserer entusiasmen på evidensbaserte og fornuftige teorier selv om det  ikke er så veldig mye eller veldig god vestlig forskning på dette området.

Koppeterapi blir ofte presentert som en semi-tradisjonell terapi med påståtte fordeler innen smertelindring, vevsperfusjon og «avgiftning». I tradisjonell kinesisk medisin har de brukt kopping, eller mekanismer med sug, nesten helt siden starten av det vi kan registrere av dokumentasjon. Selve teorien om effekt har endret seg mange ganger siden det først ble oppdaget som en behandlingsform, men selve teknikken er fortsatt populær. Vi ser til stadighet bilder i sosiale medier eller aviser av personer med varierende antall kopper på kroppen. Fra de helt enkle til nå for ikke så mange dager siden en fotballspiller med hele ryggen og beina full av kopper.

Men hva støtter bevisene?

Mekanismer

De viktigste foreslåtte mekanismene inkluderer:

• Endringer i blodstrøm og mikrosirkulasjon gjennom negativt trykk (Lowe, 2017).
• Omforming av fascial eller bindevev, via vakuumindusert strekk (Teut et al., 2012).
• Nevrofysiologisk modulering (gate control og dempende hemming) (Lowe, 2017).
• Påstander om «avgiftning», i stor grad uten biomedisinsk bevis (Chi et al., 2016).

Dette er fortsatt teorier snarere enn etablerte mekanismer. For eksempel var Lowes (2017) publikasjon en narrativ gjennomgang og ikke et direkte eksperiment. På våre koppingkurs bruker vi litt tid på å se på påvirkningen av negativt trykk på det vaskulære systemet og andre mekanismer som kan ha effekt.

Hva bevisene viser

Kliniske resultater

Metaanalyser tyder på at kopping kan gi moderat smertereduksjon ved muskel- og skjelettplager:

• En systematisk gjennomgang fra 2021 fant signifikant kortvarig smertelindring sammenlignet med ingen intervensjon, men lav sikkerhet for bevisene (Cramer et al., 2021) .
• For kroniske nakkesmerter forbedret kopping smerte- og funksjonsresultater sammenlignet med vanlig behandling (Kim et al., 2018).
• Ved smerter i korsryggen var fordelene små og forbigående (Cao et al., 2012).

De fleste studiene har imidlertid dårlige metoder, blant annet mangel på troverdige sham-kontroller. Noe som gjør at det fortsatt er usikkerhet om hva kopping egentlig gjør. Men som så mye av det vi driver med så er det liten tvil om at det har en effekt. Vi vet bare ikke helt hvorfor. Noe er placebo, mye er individuelt og kanskje mest er terapeutens overbevisning om at terapien har effekt på pasienten.

Uansett hva dagens oppdaterte forskning sier så er det en hjelp til mange terapeuter i vårt arbeid med pasienten. Vi har et hjelpemiddel som kan skåne oss for slitasje, som kan kombineres med bevegelse og som kan hjelpe pasienter med bedre kroppsbevissthet. Dette er alle effekter som er viktige for vår tilnærming til pasienten og de resultatene vi ønsker å oppnå. 

Integrering av kopping i evidensbasert praksis

- Kombiner med trening og opplæring (Teut et al., 2012).

- Registrer smerte, funksjon og tilfredshet.

- Velg passende pasienter. Spesielt de som er åpne for tilleggsbehandlinger.

- Hold deg oppdatert. Evidensen er i stadig utvikling.

Konklusjon

I mange kliniske sammenhenger kan kopping integreres effektivt i moderne manuell terapi for å utfylle trenings- og rehabiliteringsmål. Det er imidlertid viktig at kopping ikke brukes isolert kun for smertelindring, og at behandlere bruker det på en sikker og effektiv måte – for eksempel ved å nøye overvåke vakuumintensiteten og begrense varigheten av vakuumapplikasjonen for å unngå bivirkninger.

Selv om mye av litteraturen og ekspertkommentarene fraråder bruk av kopping som en frittstående behandling, refererer denne bloggen primært til klinisk behandling av spesifikke patologier, hvor multimodal behandling er mest hensiktsmessig. Det betyr ikke at en dedikert kopping-økt – brukt til generelle terapeutiske formål – mangler verdi. Faktisk kan en fokusert kopping-økt gi meningsfulle terapeutiske fordeler, på samme måte som massasjeterapi ofte gis som en uavhengig behandling både i kliniske og velværemiljøer.

References 

Cao, H., Li, X. and Liu, J. (2012) ‘An updated review of the efficacy of cupping therapy’, PLoS ONE, 7(2), e31793.

Chi, L. M., Lin, L. M., Chen, C. L. and Wang, S. F. (2016) ‘The effectiveness of cupping therapy on pain and function in chronic neck and shoulder pain: A randomized controlled trial’, Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine, 2016, 7358918.

Cramer, H., Lauche, R., Hohmann, C. and Dobos, G. (2021) ‘Cupping therapy for chronic pain: A systematic review and meta-analysis’, Complementary Therapies in Medicine, 56, 102606.

Emerich, M., Braeunig, M., Clement, H. W. and Lüdtke, R. (2014) ‘Mode of action of cupping—local metabolism and pain thresholds in neck pain patients and healthy subjects’, Complementary Therapies in Medicine, 22(1), pp. 148–158.

Kim, T. H., Kang, J. W., Kim, K. H. and Kim, J. I. (2011) ‘Cupping for treating pain: A systematic review’, Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine, 2011, 467014.

Kim, J. I., Lee, M. S., Lee, D. H. and Boddy, K. (2018) ‘Cupping for treating neck pain: A systematic review’, Complementary Therapies in Medicine, 41, pp. 9–15.

Lowe, D. T. (2017) ‘Cupping therapy: An analysis of the effects of suction on skin and the possible influence on human health’, Complementary Therapies in Clinical Practice, 29, pp. 162–168.

Teut, M., Ullmann, A., Ortiz, M., Rotter, G., Binting, S., and Brinkhaus, B. (2012) ‘Safety and outcomes of cupping: Results of a prospective observational study’, BMC Complementary and

Alternative Medicine, 12, 133.
Tham, L. M., Lee, H. P. and Lu, C. (2006) ‘Cupping: From a biomechanical perspective’, Journal of Biomechanics, 39(12), pp. 2183–2193.